A Guitar, A Cross And A Couple Of Rings

Av og til henter fortiden deg inn, og når den gjør det er det sjeldent de gode delene som tar tak i deg og drar deg inn i en tilstand du ikke føler deg behaglig i. Og selv om det er de gode delene så er det ofte den ubehaglige følelsen som regjerer.

Men du vil likavel ikke forlate den. På en merkerlig måte savner du den, selv om du var aldri lykkelig i den tilstanden. Den er en del av deg, og vil allitd være der for å minne deg på deg at hva du har gjort, følt og tenkt. Aldri fri fra den. Selv så bitter den kan være så tar man likavell en ekstra dose av den. Man trenger den, selv om man tar avstand fra den. For inni den er det ting som man ønsket, og som man kanskje ennå ønsker. Ting man gikk glipp av... Eller mistet.

Selvpinende, sitter man å minner. Kanskje om en gammel flamme, en plass, eller generelt et tidspunkt i ens liv..
Hos meg er det 3 som har blitt rivd i filler og limt sammen igjen. Samme bilde, men en annen følelse.